Etter forrige innlegg tenkte jeg at det ikke skulle gå mer enn en dag før jeg la ut neste innlegg. Dessverre tok det meg en hel uke å tenke å langt. Overskriften er jeg usikker på siden jeg føler at “lite blogging” begynner å bli oppbrukt. Denne gangen har jeg derimot følelsen av at vi går nye tider i møte sammen med en, snart, litt mer aktiv blogger.
Det begynner å bli sent, men til en forandring er jeg ikke sulten. Det har seg nemlig slik at jeg nettopp har kjørt bånnski på to kjempepølser og en undervurdert stor porsjon potetmos. Likevel blir jeg ikke kvitt tanken på at jeg må spise et eller annet usunt, og jeg får en genial plan om hva jeg skal spise. Noen øyeblikk senere kan jeg stolt beundre min nye kreasjon bestående av, mildt sagt, alt det søte som var mulig å finne i huset en tirsdagskveld. Dette gjaldt blant annet hvit kokesjokolade, mørk kokesjokolade, et berg av delvis kvalmende, sukkerbelagte “lady fingers” og til slutt en liten disj med vaniljeis. Etter å ha svidd seg i ovnen i ti minutter er jeg klar til å spise det nederste laget. Tre biter senere kjenner jeg at jeg blir kvalm og legger djevelskapen fra meg. Tanken på noe søtt frister ikke lenger like fullt ut.
