Sverigetur
I dag våknet jeg første gang klokka elleve. Det var fordi kjære mor vekket meg til vår delvis spontane Sverigetur. Etter at hun har gått ut sovner jeg igjen. En halv time senere blir jeg nærmest tvunget opp av sengen og selv i min søvnige tilstand skjønner jeg at slaget er tapt.
Når vi endelig er klare er det ikke bare mamma og jeg som sitter i bilen, men til og med selveste herr Landsverk og en av mammas venner som for tiden går under navnet Anne. Taket blir tatt av og vi er klare for vår dagstur til Sverige. Squadala, we’re off!
To timer senere står jeg og Peder i en lekebutikk. Foran seg holder Peder en stilfull transformers-dokke ved navn Megatron. I midten av den metallgrå kroppen ligger en stor gul knapp. Peder trykker på knappen uten mer nøling og en dyp metallisk stemme brer seg over butikken: “Megatron!”. Fornøyd går vi videre, forbi bilen med de fire hamsterene i, og bort til politistasjon og brannstasjon i forminsket skala. Dette er derimot ikke den vanlige typen stasjon som vanligvis er å finne. Disse to stasjonene har nemlig fire knapper hver på taket. Peder og hans uvanlige trang til å trykke på knapper slår til igjen og før jeg vet ordet av det er den venstre knappen trykket ned. En høy og i grunnen ganske kul sirenelyd genereres fra den lille leken. Samtidig trykker jeg også inn en av knappene, som resulterer i en svært kul sang. Det ender med at begge to trykker på hver sitt antall knapper og vår lille live-konsert viser seg å bli svært vellykket.
Etter å ha bært flere esker med capri-sonne og to kjempeposer med godteri, to esker med sugerørbyggesett og et sugekoppskytende plastgevær™ (made in china) ut i bilen føler jeg og Peder at vi har utviklet hvert vårt sett med kjempebiceps. Når vi er vel hjemme og har proppet i oss en god haug med godteri skjønner vi at det snart er på tide med en tur til Sverige igjen for å kunne trene frem vår barske muskulatur igjen.
Nå sitter jeg og propper i meg godteri mens jeg av en eller annen grunn ser på MessTV på TVnorge. Av en eller annen merkelig grunn er det programlederens siste dag på sending og mens hun sier hvor flaut det ville være om hun skulle begynne å gråte på sending bryter hun ut med uttrykk som “Shit, banditt” og “Hvem er det egentlig som tenner på svineinfluensa?” Begynne å gråte på sending? Mens jeg sitter og gremmer meg skjønner jeg med en gang at det er det som virkelig ville vært flaut.
