Det var da søren meg på tide…
Bloggeren kan i dag glede ved å, med svært stor sikkerhet, si at dette er det siste innlegget som blir fyrt av fra Hellas denne sommerferien. Nå som jeg har slått meg til ro her nede har det seg nemlig slik at neste tur her i familien Aukrust Rones ikke går andre steder enn hjemover. Med andre ord tilbake til Norge etter en 3-ukers ferie som har inneholdt minst to timer med moro. Det var gøy så lenge det varte, men vi skjønner nå at vi har fått nok av både Aleksander Rybak, “roasted lamp” og greske dubbinger av Hannah Montana. Det jeg derimot gleder meg mest til er å slippe å høre mamma og pappa prøve å bestille mat på gresk. Først etter to uker fant de ut at det greske ordet for regning ikke var “logaritmos” med norsk uttale, men “logariasmó” med gresk uttale.
To dager før vi drar brytes den ensomlige tilværelsen brått i det det ringer på. Jeg drar meg opp fra frokostbordet og bykser lett og luftig mot døra. Etter noen millisekunders nøling åpner jeg døra av alle mine krefter mot gjennomtrekkens barske klør. I åpningen står firemenning og norsk-greker Josef. Etter en hel uke på tur i ørska er han sliten og svært lei av øl. Han gir ihvertfall inntrykk av det når han for eksempel sier: “Jeg skal ikke drikke øl på en hel uke”. Neste dag kan Josef bli funnet på verandean med ikke bare én, men to øl i hendene.
Den siste dagen kommer en håndfull grekere på besøk i leiligheten. De gleder seg til denne såkalte “norske maten” som består av pasta bolognese og ekte norsk taco. Vi merker at et lite snev av overraskelse stryker over grekerenes ansikt som tror som folk flest i verden at nordmenn lever av smalahove og rir på isbjørner over evig snødekte sletter i de titusenmeterhøye fjellene vi ikke har. Det hele ender med at alle sitter rimelig fornøyde og koser seg med maten. Når de siste av grekerene har svaiet seg hjemover kjenner vi at dette var en fin avslutning på ferien og vi kan med god samvittighet dra hjemover.
Det ser ut til at jeg også i år har glemt å bruke de 15 euroene jeg har hatt liggende i over tre år og jeg begynner å mistenke at jeg kunne trengt litt hjelp av Torkjel som er godt kjent for sine ferdigheter i å spare seg blakk.
I bunn og grunn synes familien Aukrust Rones at dette har vært en fin ferie og vi har mange minner herifra. Pappa har for eksempel lykkes i pådra seg en ekstra stor mage som verken han eller jeg vil glemme så lett. Personlig har jeg mange minnefulle merker i form av noen svært solbrente bein og skuldre.
