Og atter mer Hellas…
Her i Hellas går dagene forbi som treige lynnedslag og det er fortsatt en liten stund igjen. På grunn av varmen her nede i Hellas har familien Aukrust Rones pådratt seg en redusert grad av matlyst. Det er noe av det jeg savner mest fra Norge. Ikke lenger kjenner jeg at jeg er sulten og det er kun av ren nødvendighet at jeg spiser.
På vei til nok et ekte gresk måltid, som mamma og pappa tydeligvis mener man aldri kan bli lei av, setter vi oss i bilen på vei til en restaurant litt i utkanten av byen. I baksetet sitter tre voksne mennesker og, undertegnede, en tenåring fordelt på to og et halvt sete. Samtidig som den lettere alkholiserte grekeren, Takis, gasser over i fullt gir presses jeg hardere og hardere mot venstre bildør i takt med resten av passasjerenes latteranfall. Hele denne apokalyptiske opplevelsen toppet av bilbeltevarsleren som piper som en dommedagsalarm. Mens pappa er i sitt ess og i full gang med sine, som alltid, gode vitser sier grekeren i forsetet, som ikke snakker norsk, på gebrokkent norsk: “Du er innbilsk”. Ikke et sekund for tidlig er vi fremme.
I løpet av mandagen har vi blitt enige i å virkelige skjemme oss bort ved å sjekke inn på et hotell på Mykonos, populært kjent som “Homoøya” i offentlig sektor. Brosjyren lover god utsikt i vakre omgivelser som vi uten tvil finner oss enige i helt til vi bestemmer oss for å ta en kikk på hotellets private strand. Fra baren ser vi at ikke bare har hotellet én strand, men hele to. Det som derimot overrasker oss mest er at mens vi beundrer den ene stranden bykser to menn i keiserens nye klær mot to av solstolene og legger seg ned med beina sprikende ut til siden. Mens de diskuterer ett hittil ukjent tema disponerer den ene mannen stolt hode nummer to opp mot hjertet. Vi skjønte da at det nå var det på tide å ta en dukkert i bassenget.
Nå er det bare fire dager til vi kan gå fedrelandet i møte og igjen slå oss ned forran TV-en hvor vi kan nyte noe annet enn Hannah Montana på gresk og nyheter om Aleksander Rybak.
