Seks dager i Hellas (Versjon 1.7)
Nå er det lenge siden jeg har skrevet på bloggen. Hele syv dager klarte jeg å snike meg unna før pappa begynte å kjede seg å ba meg skrive litt. Han har for så vidt mast hele uka, men i en tid med dårlig internett har han dessverre måttet vente i tre dager etter å ha skrevet det samme innlegget hele tre ganger.
Da vi dro på onsdag måtte vi stå opp halv fem. Derfor fikk jeg den geniale planen å ikke legge meg i det hele tatt. På det tidspunktet virket det som en god idé, men etter to uker med lite søvn endte det med at noen timer senere satt på flyet og både skalv og var syk. Etter det har jeg sakte, men sikkert blitt bedre og jeg skjønner med en gang at dette var verdt alt bryet for mens jeg kjedet meg den natten satt jeg nemlig ny rekord i bubble spinner.
Når vi ankommer den greske øya Tinos er jeg klar til å legge meg etter å ha sovet en time i løpet av 33 timer, men hvem kan vel sove på en tid som dette? Nei, her skal gutten som føler seg kvalm søren meg få proppe i seg pizza med store mengder ost.
Når det har gått noen dager, og vi har mottatt besøk hjemmefra, befinner vi oss plutselig nede på stranden. Etter å ha badet møter vi overraskende nok på et par nordmenn. De har bare en dag igjen her i Hellas og spør om vi som eventyrlystne nordmenn har lyst til å overta “beach ball”-spillet deres. Det består av to racketer og en tennisball. Etter å slått ballen frem og tilbake noen ganger brekker den ene racketen og jeg begynner å lure på om det ikke har foregått en aldri så liten skrivefeil på racketen som med store, blå bokstaver danner ordet “Quality”.
Opp mot kvelden har beina mine pådratt seg en kledelig rødfarge i sviende solbrenthet og jeg skjønner at dette er noe som går i familien for ved siden av meg står pappa med sitt eget par av matchende solbrente armer. Omtrent en time senere befinner vi oss i handlegata hvor alt fra gudebilder til godteri møter oss. Mens vi går oppover beveger vi oss forbi en haug av T-skjorter med titler som “Lord of the drinks” og “Walt Whiskey”.
Da ser det ut til at jeg endelig skal få lagt ut dette innlegget og heller tenke mer på de solbrente beina mine.
