Hovehatten
Nå er jeg hjemme fra Hove og pausen i bloggen har nådd en slutt. Mye har skjedd og vi føler oss svært produktive som har lykkes i å gjøre såpass mye sprell og fanterier. Innlegget har jeg valgt å dedikere til min kjære, nye, hatt som jeg var så heldig å få kjøpt. Det er en svart hatt som tydelig fremstiller eieren som en både intellektuell og fysisk fremragende person.
Tidlig mandag morgen på Lysaker stasjon står fire ungdommer og venter på bussen til Arendal. Spente og fulle av forventning ser man tydelig at de virkelig gleder seg til å kunne delta under Hovefestivalen. Mens de står der og snakker i full glede sjangler en femte ungdom seg bort til dem. Han har bare sovet tre timer gjennom natten og har problemer med å uttrykke gleden like fullt ut som resten av ungdommene. Denne ungdommen viser seg og gå under navnet Øyvind og legger seg med en gang på oppå kofferten sin. Latskap viser seg å gå i arv i familien.
Etter noen minutter med søvnig venting ankommer bussen og ungdommene stiger på. Mot slutten av denne svært interresante og spennende bussturen, som for det meste består av at Afaransis og Josefine ser opp på meg og fniser mens jeg er kvalm, snur mannen i setet ved siden av meg seg mot Josefine og uttrykker i en utydelig tone: “Erru klar?”. Etter noen sekunder med stille tviling samtykker Josefine og svarer at hun er klar. Som et lyn over klar himmel drar han frem en avis og kaster den mot Josefine før hun mister den i gulvet. Det er tydelig at hun ikke var klar
Når vi ankommer og har bært koffertene våre i stekende varme skjønner vi at det er på tide å bade. Torkjel hiver seg ut i vannkanten og føler seg stolt som står med vann helt opp til anklene. Mens han står der og vi, svært interreserte, følger med på han evige kamp om å hoppe ut i vannet tar Markus sats og stuper, feilfritt, som en sexy svane ut i vannet med hodet først. Oppmerksomheten ledes bort fra Torkjel som med én gang føler seg ignorert og tilsidesatt mens han prøver på sine egne ville stunt.
Mens dagene går og vi ser på mange forskjellige konserter av forskjellig kaliber blant en haug av lettere alkholiserte mennesker bestemmer vi oss til slutt for å prøve oss på en runde vannkrig i den stekende sola. Vi løper rundt omkring utenfor hytta og mye vann går til spille. Personlig har jeg det veldig gøy helt til at jeg oppdager at broren til Torkel, Aasmund, bruker kofferten med alle klærne mine som skjold. Når jeg legger meg den dagen oppdager jeg at madrassen er full av både gress, vann og Pepsi-maks i tillegg til at to maur spreller rundt omkring på den.
Dette var et kort sammendrag av de første dagene på Hove så hold for all del på hatten. Fortsettelse følger!
