Pass
I dag hadde de fleste av elevene på Ullern fri og de kunne endelig sove lenge. Det kunne ikke jeg. I dag måtte jeg nemlig fornye passet mitt etter bare fem år siden sist. Sekundet vi går inn i den store og fryktinngytende døren til politistasjonen skvetter jeg til etter en høy, rumlende lyd og jeg kommer plutselig på at jeg ikke har spist på flere timer. Heldigvis får jeg kjøpt meg en cola og jeg kjenner så klart at det verste av sulten forsvinner og energien kommer løpende ved at jeg legger meg ned på nærmeste sitteplass. Etter en og en halv time med desperat mobilspilling er det endelig vår tur og vi finner frem til luken som er klar til å motta oss. Smertefritt blir lykkes jeg i å anskaffe meg et nytt pass og vi feirer denne lengre venteperioden med en tur på peppes. Etter å ha sittet hjemme og moret meg en stund får Ingrid en fantastisk idé. Hun foreslår å stikke en tur ned på butikken for å kjøpe brus og annen snacks. Med et ekstatisk “øøøh..” er jeg tydeligvis med, men Ingrid vil tydeligvis at dette skal gå ekstra raskt og plutselig drar hun frem et skateboard fra tilsynelatende ingen steder. Det viser seg at noen av en eller annen grunn kastet et skateboard over gjerdet i går kveld. Da Ingrid fant det i en såkalt edru tilstand prøvde hun seg naturligvis en tur. Senere på kvelden kommer hun hjem med en skadet hånd og en knust iPhone. Mens Ingrid snubler seg fremover sykler jeg av sted og later som at jeg, alene, er på vei ned til butikken. Resten av turen går for min del smertefritt.
