Svensketur til Stockholm
Etter denne heseblesende turen sitter jeg igjen med mange gode minner og billig godteri. Nå er jeg derimot hjemme og tilbake på mitt gode, gamle, norske tastatur. Turen var satt til Stockholm for å feire min fetter Bos siste dag på videregående. Dette er en stor dag i Sverige og er litt som vår egen russefeiring. Ved den lille ubetydelige forskjellen at de festglade svenskene har satt av selve rullingen til å foregå i omtrent to timer. Mens jeg sitter og venter på fetteren min kommer to barn på 12 og 6 år på besøk. Så klart er disse barna svenske og snakker rimelig lite norsk så det ender med at jeg sitter og snakker svensk med en svært norsk aksent og føler meg som Ari Behn i på Skavlan show i Sverige.
Til slutt bestemmer vi oss får å gå og spille James Bond på nintendo 64. Mens jeg sitter der og prøver å finne motstanderen får den minste av guttene en idé. Han foreslår at vi prøver å spille med bare en hånd på kontrollen og på norsk spør jeg om det kanskje vil være litt i vanskeligste laget. Han tenker seg om litt før han svarer det eneste logiske: “Ja, jag är svensk.”
De to brødrene skyter seg gjennom kvelden mens den minste gutten med halvkvalt stemme ber i nåde om å ikke bli drept mens broren hans med en svensk aksent sier: “I like to kill”. Til slutt kommer fetteren min inn døra og får begge to til å be i nåde om å ikke drepe dem. Fornøyd gjør han ende på dem begge til skjermen blir svart og spillet er slutt. Det er også dette innlegget.
