Risingkonsert!
Nok en gang var jeg så heldig å bli vekket av mobilen og dens ufrivillige vekkerklokke. Denne gangen er det ikke Torkjel som skal ha engangsgrill, men stakkars Herman som har forstuet foten. Dette fører tydeligvis til at han ringer folk klokka ti på morgenen. Mens jeg kler på meg og pusser tenna oppdager jeg at jeg ikke har flere T-skjorter igjen i skapet. Panisk leter jeg uten hell og innser til slutt at alle T-skjortene mine ligger i vaskemaskinen. Valget står mellom bar overkropp eller klissvåt T-skjorte og selv om begge deler alltid er svært kledelig går jeg til slutt, etter flere minutter med grubling, for den våte T-skjorten med tanke på at den vil stå i stil med den våte buksa jeg hadde på meg i går.
Med tørr T-skjorte ankommer trikken på Ris stasjon klokken 18.01. Sekundet jeg går ut døra blir jeg møtt av et stort dilemma. På venstre side står Kristin og vinker mens Afaransis, Stephanie, Torkjel og Linn står til høyre og hoier og skriker. Profesjonelt løser jeg problemet ved instinktivt å rekke hendene ut til begge sider og vinke samtidig.
Sammen går vi til Menighethuset ved Ris hvor Ingvild skal ha konsert. Mens vi venter står Afaransis nok en gang i det gode hjørnet og spanderer opptil flere bringebærdrops på meg. Her skal det ikke spares på noe! Som takk mobber Torkjel og Ingvilds lillebror, Gjermund, henne og vi skjønner med en gang at dette var noe de satt pris på. Nøyaktig klokken 18.18 begynner konserten og vi finner plassene våre. Etter en bedre halvdel av en konsert med mye dans og synging er det pause og grådige Stephanie og Cecilie løper rett på kakene. Vi andre står ute og snakker om hva som er best av rød og grønne epler. Suverent seirer det grønne eplet uten tvil og jeg ser at det er på tide å bytte samtaleemne. Mens jeg står der å prøver å komme på noe mer å snakke om blir jeg overdøvd av Charlotte som snakker om hvor flink hun var på eksamen og hvordan hun tydeligvis saboterte karakterene sine med vilje.
Til slutt er den flotte konserten ferdig og vi vender nesen hjemover. Vi tar veien over gravplassen og får øye på graven til Torkjels bestefar. Tydelig tynget ned av situasjonen hopper Torkjel fra grav til grav før han endelig klarer å hoppe seg bort til stien. Mens vi går nedover får vi øye på en dame som er i full gang med å krabbe nedover gaten. Når vi går forbi geiper hun til Torkjel, noe han tar imot med stor takk før han gjengjelder tjenesten.
Når jeg kommer inn porten etter å, overraskende nok, høre “Fairytale” tre ganger går jeg og hopper aktivt på trampolinen mens jeg ligger på tre puter. Etter denne harde økten går jeg inn og spiser middag under tvang fra den sultne søsteren min.
Jeg skriver forresten denne bloggen først om en time siden jeg lager middag nå og det er fortsatt like mange dager til pappa, Donald og jeg har bursdag siden jeg la ut forrige innlegg kvart over tolv i går. Til slutt vil jeg legge til en siste setning for min søster Ingrid som hadde så lyst til å nevnes i bloggen.
Hei, Ingrid
