Moro på Huk
I dag var en svært spesiell dag på for idag hadde skolen bestemt at vi skulle stå opp tidlig og dra til Huk. Dagen starter ved at mobilen bestemmer seg for å ringe fjorten minutter på sju. Forærget plukker jeg opp mobilen. Det er Torkjel som spør om jeg sover. Jeg sier ja og han følger opp med et spørsmål om jeg skal ha med engangsgrill. Glad som en lerke svarer jeg nei og legger på. Jeg legger meg til å sove før jeg plutselig skvetter voldsomt til. Det viser seg at en flue har funnet bosted på rommet mitt og flyr, som et løpsk bombefly, inn i øret mitt med jevne mellomrom. Mens jeg ligger der å kokelurer ringer vekkerklokken og jeg tvinger meg opp av senga. Med et modig og farefullt byks hopper jeg ut av køyesenga og presterer å lande med foten på den eneste pennen på gulvet.
I en kledelig outfit, bestående av en bokser og et par med forskjellige sokker, hiver jeg meg glupsk over frokosten. Et næringsrikt måltid bestående av First Price “Chocokuler”. Jeg tar den første skjeen av kulene som tydeligvis skal inneholde kakao og oppdager, lite overrasket, at fargen og konsistensenminner mye om papir.
På mystisk vis rekker de fleste av oss frem til Huk i tide og etter å funnet Ole Kristian stående bak et tre krysset vi oss inn uten videre komplikasjoner. Med en pangstart går vi i gang med en omgang frisbee. Etter et knusende nederlag som jeg ikke skal nevne noe mer om gikk vi videre til neste sport. Den adrenalinfylte sporten kalt presisjonskast. I siste runde kjenner vi alle at hendene knuses under vekten av de tunge erteposene og spenningen er til å ta og føle på. Etter en ser spennende og fantastisk dårlig kast blir resultatet til at vi taper. Forærget går vi videre til en runde med dødball mot håndballklassen. Aksel krever å slå først siden han mener det vil være umulig å ta etthåndspol om han slår. Med motvilje fra vår side får han viljen sin og slår ballen. Etter et fantastisk bra treff flyr ballen ca. fem meter bort før det motstående laget får et etthåndspol. Vi taper nok en gang. Denne gangen med litt under tjue poeng. Når vi går over til fotball får vi vite at vi skal spille mot idrettsklassen nok en gang. Grasiøst og elegant står de på den andre siden av banen og trikser med ballen, mens Aksel legger seg spontant ned på bakken og Philip står i hjørnet med en kjegle på hodet. Jeg ser ingen grunn til å fortelle hvordan kampen utartet seg.
Til slutt faller turen på tautrekking mot MK. I første runde så det ut til at de etter alle timene bak Mac-ene sine hadde utviklet et godt lag med biceps, men i de neste rundene skjønte vi at det beste de hadde å stille opp med var en gutt med brukket arm.
Vi begynner å grille og etter at jeg har fått en ketchupflaske i hodet avslutter vi dagen med resultatene. Dessverre virker det som lærerene klarte å glemme vårt lag selv om vi presterte å få hele fem av ti mulige poeng. Resultatet ender med at den uslålige B-klassen går av med seieren og hele klassen deres står frydefullt og ertende og spiser is. Heldigvis fikk jeg isen til min snille og gode venn, Afaransis. Det var godt.
Til slutt vender vi nesen hjemover og mens jeg går hjemover ser jeg en mann som av en eller annen grunn klipper gresset med saks før jeg kommer meg inn gjennom inngangsdøra. Nå sitter jeg hjemme uten sokker og ser på Macgyver slå helikopterslag. Fascinerende!
Dette ble uten tvil det lengste innlegget til nå, men når man har det gøy på Huk må det jo forventes. Til sist vil jeg legge til at det har blitt tatt enkelte friheter på bloggen som jeg ikke vet hvordan man forandrer på. Med andre ord gir jeg bare bort slips om dere betaler for det.
